Avis - ut?

Nå, i dagens samfunn er det mange forskjellige medier vi forholder oss til hver dag. Noe av det mest populære er nettaviser. Papiraviser står ikke like sterkt som de en gang gjorde, i allefall ikke blandt de unge leserne. De store avisene har mer pågang og bruker mer tid på nett avisene enn papirutgaven og de små lokalavisene har også skaffet seg en egen nettutgave.

Nettutgavene er gratis og det er noe som nok faller i smak hos de fleste. Folk liker å lese nyheter de ikke må betale for å få hjem i postkassen, eller dra i butikken for å kjøpe.

Lokalavisene kommer kanskje til å fortsatt ha et relativt bra salg på papirutgavene. Det kanskje mest fordi de ikke satser like mye på nettugaven. En tilleggsgrunn tror jeg er at det er en deilig start på dagen å gå ut i postkassen, finne dagens avis og lese om naboens stor gjerde, og ikke logge på en datamaskin der du kun får distanserte "sensasjonsnyheter". Det jeg sier er at lokalavisene har lett og greit stoff som ikke er så ”viktig”, og kanskje litt nærmere på deg.

Problemet kommer kanskje da vi ser nye teknologiske produkter som er mer lettvindt enn pc, men fremdeles "gratis" som pc. Se f.eks. nå som den nye iPad-en kommer ut på markedet; den er mindre og lettere enn pc, men fungerer fremdeles nesten likt. Så bruker nordmenn sin iPod til mer og mer, som facebook og ikke minst nettaviser. Den dagen da alle mobiler og såkalte androider blir like lettvindte som iPoden og iPaden, kan vi si hade til papiravisene da? Bare et spørsmål...

Facebook - bra for vår utvikling?

" På hvilken måte er Facebook et verktøy for identitetsutvikling og utforsking av sosial tilhørighet? Hva mener du er positive og negative sider ved det?"

Slik lyder min oppgave denne gangen. Min mening er at Facebook har både positive og negative sider. På den positive siden har vi at det er lett å snakke med folk, noe som kan gi positivt utslag i det virkelige liv. På den negative siden kan det sies at noen blir for knyttet opp til det å være kun "en nettperson" som ingen har noe spesielt forhold til i det virkelige liv. Noen kan ende opp som en som kan være skikkelig tøff bak tastaturet, men når det gjelder å snakke med noen "face-to-face" er saken en annen.

Som jeg sa i stad, så kan Facebook gi utslag i det virkelige liv på en positiv måte. Og det kan det gjøre i form av at det kan hjelpe deg med karakterbyggingen av deg selv. Du kan så og si velge personlighet, og hvordan du vil andre skal se på deg etter hva du legger ut av bilder og filmer, og hva slags statusoppdateringer du har. Mulighetene er ganske store. Om du absolutt vil framstå som en livlig person, null problem. Om du vil fremstå som en skikkelig grinebitter, som virker som om du er grinete for at du er født, vær så god.

Hvordan har utformingen av ukebladenes forsider endret seg fra 1895 til i dag?

Fra 1895 til i dag har utformingen på ukeblader forandret drastisk. De første bladene var en veldig enkel layout med kun overskrift, bayline og et simpelt bilde i form av en svart-hvitt-tegning. Ikke noe ekstraordinært over det. Dette forsetter slik helt frem til 1915, da forsiden kom i farger, og bildet endelig dekket hele forsiden. I 1930 forandret forsiden seg helt, og litt mer internasjonale tegninger kom til. Man kan se på januar-utgaven i 1930 av Allers at man bladet prøver å vise frem verden til leseren, gjennom bildet?/tegningen som er delt i to. Den ene delen er av kalde, grå, fuktige Norge, og den andre delen er av solfylte, varme India. Utenlandsmoten forsetter også igjennom 1935, hvor forsiden er av en afrikansk person i tradisjonell afrikansk drakt. Forsiden som kom ut tre dager før krigen slår ut i Norge består kun av en ung dame med en oppblåsbar badeand.

[Ikke ferdig]

Er virkeligheten reflekterbar i bilder?

(Kort: en mann med frakk, en jente, tre personer i bakgrunnen, matsekk, dårlig trebygg. Synsvinkel: Halvtotalbilde.)

Bildet viser en person i en frakk og en jente som står inntil han. Mannens hender er jernhender eller proteser. Bak dem, en grop.
I bakgrunnen ser man totalt 3 mennesker. Alle med minimalt med klær. De er tydeligvis fattige alle sammen. Bak han ene gutten ser man en hvit sekk, som trolig er deres matprovianter. Settingen er et gammelt trehus eller noe liknende, og er ikke i så altfor god stand. Dette viser også at de ikke har så mye penger.
Fokuset er på forgrunnen.

Man ser, ikke hele jenta eller mannen. Og siden det er de som er i fokus, så blir synsvinkelen bestemt ut i fra det. Dermed er det noe som kalles en halvtotal synsvinkel.
Pga. fargevalget, svart-hvitt, er dette et trist bilde.
Bildet er klippet så man ikke kan se mannens hode, og man ser mannen forfra og jentas rygg og bakhode.

Man ser, som sagt, ikke mannen så altfor godt, og man ser heller ikke på ansiktet til jenta. Det som virker som er hovedfokuset er klemmen og krokene. (Klemmen opptar oppmerksomhet, mens krokene får deg til å studere bildet.)
Det er ikke store symbolske detaljer i bildet, bortsett fra klemmen som jenta gir. Det viser kjærlighet; kanskje i form av trøst.

Det er flere naturlige linjer i bildet. Men den som er mest verdt å nevne er den mannen og jenta skaper. De skaper en loddrett linje. Gropen, som går bak dem, lager en diagonal linje.

På kroppsholdningen til mannen, så kan du se at han strekker seg over jenta. Noe som viser at han har et eller annet forhold til jenta. På jenta kan du også se, selv om det ikke er sagt, eller det står noe sted at hun er glad i han. Vi ser ikke ansiktsuttrykkene til disse to, noe som kan være et virkemiddel.

Det kan ha vært flere muligheter for hva som har skjedd her, men dette er det jeg tror er det mest sannsynlige:
1. Mannen har nettopp fått amputeret armene sine, og jenta er kanskje ungen hennes og hun er lei for det som skjer.
2. Det har nettopp hendt noe tragisk og jenta er lei seg for det. Mannen, kanskje faren, prøver å trøste henne.

Siden det er ingen andre som ser ut til å prøve å trøste mannen, så tror jeg ikke at punkt 1 er riktig, heller punkt 2; fordi det ser ut som om de i bakgrunnen er litt triste. Det blir selvsagt forsterket av svart-hvitt effekten.

Gropen kan være en grav eller noe liknende. Kanskje en person nettopp har dødd?
Det er i alle fall det kan se for meg. Den personen som døde, var stod kanskje den lille jenta ganske nær. Mannen vil trøste henne. Det kan også hende at den personen stod dem begge nær. (Heller mer tilfeldig at det er den sørgende personen som har proteser.)

Virkelig reality?

Robinsonekspedisjonen - virkelig eller "fake"?
Om man kan kalle denne serien for en fakta-serie føler jeg at blir litt feil, fordi redaksjonen kan klippe og lime i denne serien så man får frem det værste i hver enkelt person. Seerne vil da få et feilaktig og forsterket inntrykk av personene som er med.

Kanskje de som er med ikke er som du tror?

Det går også rykter om at lag som var med på Robinson fikk husly, mat og drikke i løpet av sitt opphold på øya. Noe som er feil, ettersom hele poenget med serien er at folka som er der skal klare seg på minimale provianter.

Så konklusjon er vell at reality er faksjon.

Har vi blitt klokere?

Har vi blitt klokere på tilgang til mer informasjon på internett?
Nei, jeg tror ikke man blir noe klokere av den grunn. Heller omvendt. Man blir heller dummere av den grunn at man vet at de har det man trenger på nettet, og derfor ikke trenger å vite det.
(arbeidsoppgave 1 s. 43, MedieMøter)